Revelation (21/22)

← Revelation (21/22) →

Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mere.

Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.

Og jeg hørte en høi røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud;

og han skal tørke bort hver tåre av deres øine, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mere; for de første ting er veket bort.

Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til mig: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.

Og han sa til mig: Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste av livsens vannkilde uforskyldt.

Den som seirer, skal arve alle ting, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

Men de redde og vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død.

Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, fulle av de syv siste plager, kom til mig og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig bruden, Lammets hustru.

10.

Og han førte mig i ånden bort på et stort og høit fjell og viste mig den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud;

11.

den hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste sten, som krystallklar jaspis.

12.

Og den hadde en stor og høi mur; den hadde tolv porter, og på portene tolv engler og innskrevne navn, navnene på Israels barns tolv stammer;

13.

mot øst var tre porter, mot nord tre porter, mot syd tre porter, mot vest tre porter.

14.

Og stadens mur hadde tolv grunnstener, og på dem navnene på Lammets tolv apostler.

15.

Og han som talte med mig, hadde et gullrør forat han skulde måle staden og dens porter og dens mur.

16.

Og staden ligger i en firkant, og dens lengde er så stor som bredden. Og han målte staden med røret: tolv tusen stadier; lengden og bredden og høiden på den er like.

17.

Og han målte dens mur: hundre og fire og firti alen, efter menneskemål, som og er engle-mål.

18.

Og dens mur var bygget av jaspis, og staden var av rent gull, lik rent glass.

19.

Og grunnstenene i stadens mur var prydet med allslags kostelig sten; den første grunnsten var jaspis, den annen safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd,

20.

den femte sardonyks, den sjette sarder, den syvende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst.

21.

Og de tolv porter var tolv perler; hver av portene var av én perle; og stadens gate var rent gull, som klart glass.

22.

Og noget tempel så jeg ikke i den; for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet.

23.

Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for sig; for Guds herlighet oplyser den, og Lammet er dens lys.

24.

Og folkeslagene skal vandre i dens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den.

25.

Og dens porter skal aldri lukkes om dagen; for natt skal ikke være der;

26.

og de skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den.

27.

Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn, men bare de som er innskrevet i livsens bok hos Lammet.

← Revelation (21/22) →