←  Psalms (92/150)  →

---

1.

En salme, en sang til sabbatsdagen.

2.

Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,

3.

å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene

4.

til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.

5.

For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.

6.

Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.

7.

En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.

8.

Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.

9.

Men du er høi til evig tid, Herre!

10.

For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.

11.

Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.

12.

Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.

13.

Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.

14.

De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.

15.

Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne

16.

for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.

---

←  Psalms (92/150)  →