| ← Psalms (85/150) → |
| 1. | Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. |
| 2. | Du har fordum, Herre, vært nådig mot ditt land, du lot Jakobs fangenskap ophøre. |
| 3. | Du tok bort ditt folks misgjerning, du skjulte all deres synd. Sela. |
| 4. | Du tok bort all din harme, du lot din brennende vrede vende om. |
| 5. | Vend om til oss, vår frelses Gud, og gjør din harme imot oss til intet! |
| 6. | Vil du evindelig være vred på oss? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt? |
| 7. | Vil du ikke gjøre oss levende igjen, så ditt folk kan glede sig i dig? |
| 8. | Herre, la oss se din miskunnhet, og gi oss din frelse! |
| 9. | Jeg vil høre hvad Gud Herren taler; for han taler fred til sitt folk og til sine fromme - bare de ikke vender tilbake til dårskap. |
| 10. | Ja, hans frelse er nær hos dem som frykter ham, forat herlighet skal bo i vårt land. |
| 11. | Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre. |
| 12. | Sannhet skal vokse op av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen. |
| 13. | Herren skal også gi det som godt er, og vårt land gi sin grøde. |
| 14. | Rettferd skal gå frem for hans åsyn og stadig følge i hans spor. |
| ← Psalms (85/150) → |