| ← Psalms (80/150) → |
| 1. | Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.} |
| 2. | Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet! |
| 3. | Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse! |
| 4. | Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst! |
| 5. | Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn! |
| 6. | Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål. |
| 7. | Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst. |
| 8. | Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst! |
| 9. | Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det. |
| 10. | Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet. |
| 11. | Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener. |
| 12. | Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven. |
| 13. | Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det? |
| 14. | Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det. |
| 15. | Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre |
| 16. | og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig! |
| 17. | Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under. |
| 18. | La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig, |
| 19. | så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn! |
| 20. | Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst! |
| ← Psalms (80/150) → |