| ← Psalms (130/150) → |
| 1. | En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre! |
| 2. | Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst! |
| 3. | Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående? |
| 4. | For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes. |
| 5. | Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord. |
| 6. | Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen. |
| 7. | Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham, |
| 8. | og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger. |
| ← Psalms (130/150) → |