← Matthew (11/28) → |
1. | Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer. |
2. | Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham: |
3. | Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? |
4. | Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser: |
5. | blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige; |
6. | og salig er den som ikke tar anstøt av mig. |
7. | Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden? |
8. | Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus. |
9. | Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet. |
10. | Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig. |
11. | Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han. |
12. | Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig. |
13. | For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes, |
14. | og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme. |
15. | Den som har ører, han høre! |
16. | Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre: |
17. | Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte. |
18. | For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt. |
19. | Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn. |
20. | Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt sig: |
21. | Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig i sekk og aske. |
22. | Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder. |
23. | Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag. |
24. | Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder. |
25. | På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige; |
26. | ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig. |
27. | Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. |
28. | Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! |
29. | Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. |
30. | For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett. |
← Matthew (11/28) → |