← 1Chronicles (16/29) → |
1. | Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn. |
2. | Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn. |
3. | Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake. |
4. | Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud: |
5. | Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene |
6. | og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark. |
7. | Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris: |
8. | Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! |
9. | Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger! |
10. | Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren! |
11. | Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid! |
12. | Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer, |
13. | I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte! |
14. | Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden. |
15. | Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter, |
16. | den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak! |
17. | Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel, |
18. | idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd, |
19. | da I var en liten flokk, få og fremmede der. |
20. | Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk. |
21. | Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld: |
22. | Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt! |
23. | Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse! |
24. | Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger! |
25. | For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder. |
26. | For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen. |
27. | Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted. |
28. | Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt! |
29. | Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse! |
30. | Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke. |
31. | Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge. |
32. | Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den! |
33. | Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden. |
34. | Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig. |
35. | Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig! |
36. | Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren. |
37. | Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag, |
38. | og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere. |
39. | Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon. |
40. | forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel, |
41. | og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig, |
42. | og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere. |
43. | Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus. |
← 1Chronicles (16/29) → |