Romans (2/16)

← Romans (2/16) →

Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;

men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.

Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?

Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?

Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,

han som skal betale enhver efter hans gjerninger:

dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv,

men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.

Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;

10.

men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.

11.

For Gud gjør ikke forskjell på folk:

12.

alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;

13.

for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.

14.

For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;

15.

de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -

16.

på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.

17.

Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud

18.

og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,

19.

og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,

20.

en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:

21.

du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?

22.

du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?

23.

Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!

24.

For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.

25.

For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.

26.

Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?

27.

Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.

28.

For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;

29.

men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.

← Romans (2/16) →