← Psalms (79/150) → |
1. | En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper. |
2. | De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr. |
3. | De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven. |
4. | Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss. |
5. | Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild? |
6. | Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn! |
7. | For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde. |
8. | Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige! |
9. | Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld! |
10. | Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet, |
11. | la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke, |
12. | og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre! |
13. | Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris. |
← Psalms (79/150) → |