| ← Psalms (71/150) → |
| 1. | Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme! |
| 2. | Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig! |
| 3. | Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning. |
| 4. | Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold! |
| 5. | For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av. |
| 6. | Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang. |
| 7. | Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt. |
| 8. | Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet. |
| 9. | Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår! |
| 10. | For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen |
| 11. | og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder! |
| 12. | Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig! |
| 13. | La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott! |
| 14. | Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris. |
| 15. | Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå. |
| 16. | Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene. |
| 17. | Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger. |
| 18. | Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme. |
| 19. | Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du? |
| 20. | Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner. |
| 21. | Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig. |
| 22. | Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige! |
| 23. | Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst. |
| 24. | Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke. |
| ← Psalms (71/150) → |