← Psalms (7/150) → |
1. | En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. / {* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse.} |
2. | Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig, |
3. | forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder! |
4. | Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender, |
5. | dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak, |
6. | så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela. / {* d.e. sjel.} |
7. | Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom. |
8. | Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie! |
9. | Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig! |
10. | La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud. |
11. | Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet. |
12. | Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag. |
13. | Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig / {* den ugudelige.} / {** Gud.} |
14. | og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende. |
15. | Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. / {* den ugudelige.} |
16. | En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på. |
17. | Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne. |
18. | Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn. |
← Psalms (7/150) → |