| ← Psalms (6/150) → |
| 1. | Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit*; en salme av David. / {* kanskje en viss toneart, 1KR 15, 21.} |
| 2. | Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme! |
| 3. | Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet, |
| 4. | og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge? |
| 5. | Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld! |
| 6. | For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket? |
| 7. | Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie. |
| 8. | Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld. |
| 9. | Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst, |
| 10. | Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn. |
| 11. | Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk. |
| ← Psalms (6/150) → |