| ← Psalms (58/150) → |
| 1. | Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / {* SLM 57, 1.} |
| 2. | Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn? |
| 3. | I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold. |
| 4. | De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv. |
| 5. | Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til, |
| 6. | så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge. |
| 7. | Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre! |
| 8. | La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd! |
| 9. | La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen! |
| 10. | Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.} |
| 11. | Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod. |
| 12. | Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden. |
| ← Psalms (58/150) → |