| ← Psalms (48/150) → |
| 1. | En sang, en salme; av Korahs barn. |
| 2. | Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg. |
| 3. | Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden*, den store konges stad. / {* Sion er som Guds bolig i sannhet hvad hedningene falskelig tenkte sig om et fjell i det ytterste Norden, et hellig og meget høit fjell.} |
| 4. | Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern. |
| 5. | For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen. |
| 6. | De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast. |
| 7. | Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne. |
| 8. | Ved østenvind knuste du Tarsis-skib. |
| 9. | Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela. |
| 10. | Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel. |
| 11. | Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet. |
| 12. | Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld. |
| 13. | Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn! |
| 14. | Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt. |
| 15. | For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden. |
| ← Psalms (48/150) → |