← Psalms (36/150) → |
1. | Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David. |
2. | Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste*. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. / {* d.e. jeg må tenke på hvorledes synden kunngjør den ugudelige sin vilje.} |
3. | For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham*. / {* d.e. det smigrer ham at man kjenner hans synd og hater ham derfor.} |
4. | Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt. |
5. | Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke. |
6. | Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene. |
7. | Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre! |
8. | Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. |
9. | De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. |
10. | For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. |
11. | La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet. |
12. | La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort! |
13. | Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig. |
← Psalms (36/150) → |