| ← Psalms (147/150) → |
| 1. | Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig. |
| 2. | Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han. |
| 3. | Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår. |
| 4. | Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn. |
| 5. | Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål. |
| 6. | Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden. |
| 7. | Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar, |
| 8. | ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene! |
| 9. | Han gir feet dets føde, ravneungene som roper. |
| 10. | Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben. |
| 11. | Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet. |
| 12. | Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion! |
| 13. | For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig. |
| 14. | Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete. |
| 15. | Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord. |
| 16. | Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske. |
| 17. | Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde? |
| 18. | Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene. |
| 19. | Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover; |
| 20. | så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.} |
| ← Psalms (147/150) → |