| ← Psalms (146/150) → |
| 1. | Halleluja! Min sjel, lov Herren! |
| 2. | Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til. |
| 3. | Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse! |
| 4. | Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd. |
| 5. | Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud, |
| 6. | som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid, |
| 7. | som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne, |
| 8. | Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige, |
| 9. | Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket. |
| 10. | Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja! |
| ← Psalms (146/150) → |