| ← Psalms (143/150) → |
| 1. | En salme av David. Herre, hør min bønn, vend øret til mine inderlige bønner, svar mig i din trofasthet, i din rettferdighet, |
| 2. | og gå ikke i rette med din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn. |
| 3. | For fienden har forfulgt min sjel, han har knust mitt liv til jorden, han har satt mig på mørke steder som de evig døde. |
| 4. | Og min ånd er vansmektet i mig, mitt hjerte er forferdet inneni mig. |
| 5. | Jeg kommer fordums dager i hu, jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunder på dine henders gjerning. |
| 6. | Jeg utbreder mine hender til dig, min sjel lenges efter dig som et vansmektende land. Sela. |
| 7. | Skynd dig å svare mig, Herre! Min ånd fortæres; skjul ikke ditt åsyn for mig, så jeg blir lik dem som farer ned i graven! |
| 8. | La mig årle høre din miskunnhet, for til dig setter jeg min lit! Kunngjør mig den vei jeg skal vandre, for til dig opløfter jeg min sjel! |
| 9. | Fri mig fra mine fiender, Herre! Hos dig søker jeg ly. |
| 10. | Lær mig å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede mig på jevnt land! |
| 11. | For ditt navns skyld, Herre, vil du holde mig i live; i din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengsel, |
| 12. | og i din miskunnhet vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som trenger min sjel; for jeg er din tjener. |
| ← Psalms (143/150) → |