| ← Psalms (14/150) → |
| 1. | Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt. |
| 2. | Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud. |
| 3. | De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én. |
| 4. | Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke. |
| 5. | Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt. |
| 6. | Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt. |
| 7. | O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig. |
| ← Psalms (14/150) → |