| ← Psalms (131/150) → |
| 1. | En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige. |
| 2. | Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig. |
| 3. | Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid! |
| ← Psalms (131/150) → |