| ← Psalms (127/150) → |
| 1. | En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves. |
| 2. | Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne. |
| 3. | Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn. |
| 4. | Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner. |
| 5. | Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten. |
| ← Psalms (127/150) → |