| ← Psalms (125/150) → |
| 1. | En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig. |
| 2. | Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid. |
| 3. | For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet. |
| 4. | Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter! |
| 5. | Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel! |
| ← Psalms (125/150) → |