← Psalms (106/150) → |
1. | Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. |
2. | Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris? |
3. | Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid. |
4. | Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse, |
5. | så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv! |
6. | Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige. |
7. | Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav. |
8. | Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde, |
9. | og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken, |
10. | og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd, |
11. | og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake. |
12. | Da trodde de på hans ord, de sang hans pris. |
13. | Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd; |
14. | men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted. |
15. | Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv. |
16. | Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige. |
17. | Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop, |
18. | og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige. |
19. | De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede, |
20. | og de byttet sin ære* mot billedet av en okse, som eter gress. / {* 5MO 10, 21.} |
21. | De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten, |
22. | undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav. |
23. | Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem. |
24. | Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord, |
25. | og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst. |
26. | Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen |
27. | og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene. |
28. | Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde*, / {* d.e. de livløse avgudsbilleder.} |
29. | og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem. |
30. | Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset; |
31. | og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig. |
32. | Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld; |
33. | for de var gjenstridige mot hans* Ånd, og han talte tankeløst med sine leber. / {* d.e. Guds.} |
34. | De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om, |
35. | men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger, |
36. | og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare, |
37. | og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene*. / {* d.e. avgudene.} |
38. | og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod. |
39. | De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd. |
40. | Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv. |
41. | Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem, |
42. | og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd. |
43. | Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld. |
44. | Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop. |
45. | Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet, |
46. | og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap. |
47. | Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig! |
48. | Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja! |
← Psalms (106/150) → |