← Psalms (105/150) → |
1. | Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! |
2. | Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger! |
3. | Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren! |
4. | Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid! |
5. | Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer, |
6. | I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte! |
7. | Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden. |
8. | Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter, |
9. | den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak; |
10. | og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel, |
11. | idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd. |
12. | Da de var en liten flokk, få og fremmede der, |
13. | og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk, |
14. | tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld: |
15. | Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt! |
16. | Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.} |
17. | Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt. |
18. | De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.} |
19. | inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld. |
20. | Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri. |
21. | Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods, |
22. | forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom. |
23. | Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land. |
24. | Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.} |
25. | Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere. |
26. | Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt. |
27. | De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land. |
28. | Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord. |
29. | Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker. |
30. | Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler. |
31. | Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke. |
32. | Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land, |
33. | og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke. |
34. | Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.} |
35. | og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark. |
36. | Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft. |
37. | Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet. |
38. | Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem. |
39. | Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten. |
40. | De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød. |
41. | Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm. |
42. | For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener, |
43. | og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop, |
44. | og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie, |
45. | forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja! |
← Psalms (105/150) → |