← Philippians (2/4) → |
1. | Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet, |
2. | da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn, |
3. | ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv, |
4. | og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste. |
5. | La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus, |
6. | han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, |
7. | men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse, |
8. | og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død. |
9. | Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn, |
10. | så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, |
11. | Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. |
12. | Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven; |
13. | for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag. |
14. | Gjør alt uten knurr og tvil, |
15. | forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden, |
16. | idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves. |
17. | Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle; |
18. | i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig! |
19. | Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder. |
20. | For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder; |
21. | for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til; |
22. | men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet. |
23. | Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak. |
24. | Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart. |
25. | Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder, |
26. | da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk. |
27. | For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg. |
28. | Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg. |
29. | Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære; |
30. | for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig. |
← Philippians (2/4) → |