←  Leviticus (24/27)  →
1. Og Herren talte til Moses og sa:
2. Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.
3. Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.
4. På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.
5. Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.
6. Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.
7. Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.
8. På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.
9. De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.
10. En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,
11. og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.
12. De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.
13. Og Herren talte til Moses og sa:
14. Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.
15. Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.
16. Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.
17. Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.
18. Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.
19. Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:
20. brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.
21. Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.
22. En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.
23. Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.
←  Leviticus (24/27)  →