| ← John (7/21) → | 
| 1. | Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet. | 
| 2. | Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær. | 
| 3. | Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør! | 
| 4. | for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden! | 
| 5. | For heller ikke hans brødre trodde på ham. | 
| 6. | Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden. | 
| 7. | Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde. | 
| 8. | Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet. | 
| 9. | Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea. | 
| 10. | Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom. | 
| 11. | Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han? | 
| 12. | Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill. | 
| 13. | Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene. | 
| 14. | Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte. | 
| 15. | Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært? | 
| 16. | Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig; | 
| 17. | vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv. | 
| 18. | Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham. | 
| 19. | Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet? | 
| 20. | Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet? | 
| 21. | Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den. | 
| 22. | Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten; | 
| 23. | når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten? | 
| 24. | Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom! | 
| 25. | Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet? | 
| 26. | Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias? | 
| 27. | Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra. | 
| 28. | Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner. | 
| 29. | Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig. | 
| 30. | De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet. | 
| 31. | Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort? | 
| 32. | Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham. | 
| 33. | Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig. | 
| 34. | I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme. | 
| 35. | Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne? | 
| 36. | Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme? | 
| 37. | Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke! | 
| 38. | Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann. | 
| 39. | Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort. | 
| 40. | Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten. | 
| 41. | Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea? | 
| 42. | Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var? | 
| 43. | Det blev da splid iblandt folket for hans skyld. | 
| 44. | Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham. | 
| 45. | Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit? | 
| 46. | Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann. | 
| 47. | Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre? | 
| 48. | Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne? | 
| 49. | Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet. | 
| 50. | Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem: | 
| 51. | Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort? | 
| 52. | De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea! | 
| 53. | Og de gikk hver til sitt. | 
| ← John (7/21) → |