← John (14/21) → |
1. | Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig! |
2. | I min Faders hus er det mange rum; var det ikke så, da hadde jeg sagt eder det; for jeg går bort for å berede eder sted; |
3. | og når jeg er gått bort og har beredt eder sted, kommer jeg igjen og vil ta eder til mig, forat også I skal være der jeg er. |
4. | Og hvor jeg går hen, dit vet I veien. |
5. | Tomas sier til ham: Herre! vi vet ikke hvor du går hen; hvorledes skulde vi da vite veien? |
6. | Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig. |
7. | Hadde I kjent mig, da hadde I også kjent Faderen, og fra nu av kjenner I ham og har sett ham. |
8. | Filip sier til ham: Herre! vis oss Faderen, og det er oss nok! |
9. | Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner mig ikke, Filip? Den som har sett mig, har sett Faderen; hvorledes kan du da si: Vis oss Faderen? |
10. | Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i mig? De ord jeg sier til eder, taler jeg ikke av mig selv, men Faderen, som blir i mig, han gjør sine gjerninger. |
11. | Tro mig at jeg er i Faderen og Faderen i mig; men hvis ikke, så tro det dog for selve gjerningenes skyld! |
12. | Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror på mig, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større enn disse; for jeg går til min Fader, |
13. | og hvad som helst I beder om i mitt navn, det vil jeg gjøre, forat Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. |
14. | Dersom I beder mig om noget i mitt navn, så vil jeg gjøre det. |
15. | Dersom I elsker mig, da holder I mine bud, |
16. | og jeg vil bede Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, forat han kan være hos eder evindelig, |
17. | sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke; I kjenner ham, for han blir hos eder og skal være i eder. |
18. | Jeg vil ikke efterlate eder farløse; jeg kommer til eder. |
19. | Ennu en liten stund, og verden ser mig ikke lenger; men I ser mig; for jeg lever, og I skal leve. |
20. | På den dag skal I kjenne at jeg er i min Fader, og I i mig, og jeg i eder. |
21. | Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham. |
22. | Judas - ikke Iskariot - sier til ham: Herre! hvad kommer det av at du vil åpenbare dig for oss og ikke for verden? |
23. | Jesus svarte og sa til ham: Om nogen elsker mig, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. |
24. | Den som ikke elsker mig, holder ikke mine ord; og det ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har sendt mig. |
25. | Dette har jeg talt til eder mens jeg var hos eder; |
26. | men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder. |
27. | Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder; ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke! |
28. | I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg. |
29. | Og nu har jeg sagt eder det før det skjer, forat I skal tro når det Skjer. |
30. | Jeg skal herefter ikke tale meget med eder; for verdens fyrste kommer, og han har intet i mig, |
31. | men forat verden kan skjønne at jeg elsker Faderen og gjør så som Faderen har befalt mig - stå op, la oss gå herfra! |
← John (14/21) → |