← John (11/21) → |
1. | Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i. |
2. | Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk. |
3. | Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk. |
4. | Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den. |
5. | Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. |
6. | Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var; |
7. | da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen! |
8. | Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit? |
9. | Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys; |
10. | men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham. |
11. | Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham. |
12. | Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen. |
13. | Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn. |
14. | Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død, |
15. | og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham! |
16. | Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham! |
17. | Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven. |
18. | Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra, |
19. | og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror. |
20. | Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset. |
21. | Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død; |
22. | men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig. |
23. | Jesus sier til henne: Din bror skal opstå. |
24. | Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag. |
25. | Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve, |
26. | og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? |
27. | Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden. |
28. | Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig. |
29. | Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham; |
30. | men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham. |
31. | Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der. |
32. | Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død. |
33. | Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa: |
34. | Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se! |
35. | Jesus gråt. |
36. | Jødene sa da: Se hvor han elsket ham! |
37. | Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død? |
38. | Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den. |
39. | Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager. |
40. | Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet? |
41. | De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig. |
42. | Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig. |
43. | Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut! |
44. | Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå! |
45. | Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham; |
46. | men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort. |
47. | Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn. |
48. | Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk. |
49. | Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem: |
50. | I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne. |
51. | Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket, |
52. | og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. |
53. | Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel. |
54. | Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler. |
55. | Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig. |
56. | De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden? |
57. | Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham. |
← John (11/21) → |