| ← Job (38/42) → |
| 1. | Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa: |
| 2. | Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand? |
| 3. | Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig. |
| 4. | Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det! |
| 5. | Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den? |
| 6. | Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten, |
| 7. | mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd? |
| 8. | Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv, |
| 9. | da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp |
| 10. | og merket av en grense for det og satte bom og dører |
| 11. | og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig? |
| 12. | Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted, |
| 13. | forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den? |
| 14. | Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon, |
| 15. | og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.} |
| 16. | Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn? |
| 17. | Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter? |
| 18. | Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette! |
| 19. | Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted, |
| 20. | så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus? |
| 21. | Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort. |
| 22. | Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet, |
| 23. | som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag? |
| 24. | Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden? |
| 25. | Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen |
| 26. | for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor, |
| 27. | for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro? |
| 28. | Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper? |
| 29. | Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det? |
| 30. | Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner. |
| 31. | Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker? |
| 32. | Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.} |
| 33. | Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden? |
| 34. | Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig? |
| 35. | Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi? |
| 36. | Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet? |
| 37. | Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem, |
| 38. | når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre? |
| ← Job (38/42) → |