| ← Job (26/42) → |
| 1. | Da tok Job til orde og sa: |
| 2. | Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm! |
| 3. | Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen! |
| 4. | Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig? |
| 5. | Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem. |
| 6. | Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke. |
| 7. | Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet. |
| 8. | Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem. |
| 9. | Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den. |
| 10. | En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket. |
| 11. | Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel. |
| 12. | Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab. |
| 13. | Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage. |
| 14. | Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den? |
| ← Job (26/42) → |