| ← Job (13/42) → |
| 1. | Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig. |
| 2. | Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder. |
| 3. | Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud. |
| 4. | Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger. |
| 5. | Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom. |
| 6. | Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber! |
| 7. | Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik? |
| 8. | Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud? |
| 9. | Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske? |
| 10. | Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham. |
| 11. | Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder? |
| 12. | Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.} |
| 13. | Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil! |
| 14. | Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / {* søke å redde mitt liv.} / {** sette det på spill.} |
| 15. | Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn. |
| 16. | Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn. |
| 17. | Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører! |
| 18. | Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett. |
| 19. | Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden. |
| 20. | Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn: |
| 21. | Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig! |
| 22. | Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig! |
| 23. | Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd! |
| 24. | Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende? |
| 25. | Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? - |
| 26. | siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger |
| 27. | og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler, |
| 28. | og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett. |
| ← Job (13/42) → |