← Isaiah (40/66) → |
1. | Trøst, trøst mitt folk, sier eders Gud. |
2. | Tal vennlig til Jerusalem og rop til det at dets strid er endt, at dets skyld er betalt, at det av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder. |
3. | Hør! Det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud! |
4. | Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land. |
5. | Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt. |
6. | Hør! Det er en som sier: Rop! Og en annen svarer: Hvad skal jeg rope? - Alt kjød er gress, og all dets herlighet som markens blomst. |
7. | Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det; ja sannelig, folket er gress. |
8. | Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid. |
9. | Stig op på et høit fjell, du Sions gledesbud! Opløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Opløft den, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er eders Gud! |
10. | Se, Herren, Israels Gud, kommer med velde, og hans arm råder; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham. |
11. | Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede. |
12. | Hvem har målt vannene med sin hule hånd og utmålt himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler? |
13. | Hvem har målt Herrens Ånd, og hvem lærer ham som hans rådgiver? |
14. | Hvem har han rådført sig med, så han gav ham forstand og oplyste ham om den rette vei og gav ham kunnskap og lærte ham å kjenne visdoms vei? |
15. | Se, folkeferd er som en dråpe av et spann, og som et støvgrand i en vektskål er de aktet; se, øene* er som det fine støv han lar fare til værs. / {* SLM 97, 1. JES 42, 10.} |
16. | Libanon forslår ikke til brensel, og dets dyr forslår ikke til brennoffer. |
17. | Alle folkene er som intet for ham; som ingenting og bare tomhet er de aktet av ham. |
18. | Hvem vil I da ligne Gud med? Og hvad for et billede vil I sette ved siden av ham? |
19. | Gudebilledet er støpt av en mester, og en gullsmed klær det med gull, og han støper sølvkjeder til det. |
20. | Den som ikke har råd til en sådan gave, han velger tre som ikke råtner; han søker op en kyndig mester forat han skal få i stand et billede som står støtt. |
21. | Skjønner I ikke? Hører I ikke? Er det ikke fra begynnelsen kunngjort for eder? Har I ikke forstått jordens grunnvoller? |
22. | Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper; han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i, |
23. | den som gjør fyrster til intet, ordens dommere til ingenting; |
24. | neppe er de plantet, neppe er de sådd, neppe har deres stamme skutt rot i jorden, før han har blåst på dem, og de blir tørre, og en storm fører dem bort som strå. |
25. | Hvem vil I da ligne mig med, så jeg skulde være ham lik? sier den Hellige. |
26. | Løft eders øine mot det høie og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én. |
27. | Hvorfor vil du si, Jakob, og tale så, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går min Gud forbi? |
28. | Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig. |
29. | Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. |
30. | Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler. |
31. | Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige. |
← Isaiah (40/66) → |