←  Exodus (20/40)  →

---

1.

Da talte Gud alle disse ord og sa:

2.

Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.

3.

Du skal ikke ha andre guder foruten mig.

4.

Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.

5.

Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig,

6.

og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.

7.

Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

8.

Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!

9.

Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.

10.

Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.

11.

For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

12.

Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.

13.

Du skal ikke slå ihjel.

14.

Du skal ikke drive hor.

15.

Du skal ikke stjele.

16.

Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.

17.

Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.

18.

Og alt folket så og hørte tordenen og luene og basunlyden og fjellet i røk; og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt sig langt borte.

19.

Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal dø!

20.

Men Moses sa til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve eder, og forat frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder.

21.

Så blev folket stående langt borte, og Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.

22.

Og Herren sa til Moses: Så skal du si til Israels barn: I har sett hvorledes jeg talte til eder fra himmelen.

23.

I skal ikke gjøre eder nogen gud ved siden av mig; guder av sølv eller guder av gull skal I ikke gjøre eder.

24.

Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig.

25.

Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, da skal du ikke bygge det av huggen sten; for bruker du ditt huggjern på stenene, da vanhelliger du dem.

26.

Og du skal ikke gå op til mitt alter på trapper, forat ikke din blusel skal blottes over det.

---

←  Exodus (20/40)  →