←  Ephesians (4/6)  →
1. Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,
2. med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,
3. idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.
4. Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;
5. én Herre, én tro, én dåp,
6. én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.
7. Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.
8. Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.
9. Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?
10. Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.
11. Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,
12. forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,
13. inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,
14. forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,
15. men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,
16. av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.
17. Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,
18. formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,
19. de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.
20. Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,
21. om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,
22. at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,
23. men fornyes i eders sinns ånd
24. og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.
25. Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!
26. Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,
27. og gi ikke djevelen rum!
28. Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.
29. Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;
30. og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!
31. Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;
32. men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!
←  Ephesians (4/6)  →