←  Ephesians (2/6)  →

---

1.

Også eder har han gjort levende, I som var døde ved eders overtredelser og synder,

2.

som I fordum vandret i efter denne verdens løp, efter høvdingen over luftens makter, den ånd som nu er virksom i vantroens barn,

3.

blandt hvilke også vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de andre.

4.

Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med,

5.

gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser - av nåde er I frelst -

6.

og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,

7.

forat han i de kommende tider kunde vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.

8.

For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave,

9.

ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.

10.

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem.

11.

Kom derfor i hu at I som fordum var hedninger i kjøttet og blev kalt uomskårne av den såkalte omskjærelse på kjøttet, den som gjøres med hånden,

12.

at I på den tid stod utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte, uten håp og uten Gud i verden;

13.

men nu, i Kristus Jesus, er I som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.

14.

For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet,

15.

idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved sig selv kunde skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred,

16.

og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.

17.

Og han kom og forkynte fred for eder som var langt borte, og fred for dem som var nær ved;

18.

for ved ham har vi begge adgang til Faderen i en Ånd.

19.

Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk,

20.

I som er bygget op på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv,

21.

i hvem hver bygning føies sammen og vokser til et hellig tempel i Herren,

22.

i hvem også I bygges op med de andre til en Guds bolig i Ånden.

---

←  Ephesians (2/6)  →