← Acts (3/28) → |
1. | Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende. |
2. | Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse. |
3. | Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse. |
4. | Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! |
5. | Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem. |
6. | Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå! |
7. | Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op, |
8. | og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud. |
9. | Og hele folket så ham gå omkring og love Gud, |
10. | og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham. |
11. | Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang. |
12. | Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring? |
13. | Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates; |
14. | men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder, |
15. | men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om. |
16. | Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine. |
17. | Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer; |
18. | men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide. |
19. | Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, |
20. | og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus, |
21. | som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. |
22. | Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder; |
23. | og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket. |
24. | Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager. |
25. | I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. |
26. | I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap. |
← Acts (3/28) → |